Det finnes utrolig mange treningsfilosofier med tilhørende literatur. For oss triathleter i toppsjiktet (ok mellomsjiktet) trur jeg det beste er å følge de mest kjente strategiene som de beste følger. Typisk vil det innebære grundig planlegging og periodisering av treningene, nøye sammensetting av basistrening, langturer, intervall og styrke, hele tiden til rett tid, med planlagte hvileperioder. Denne planen som kanskje beskriver hele sesongen må man følge til punkt å prikke. Jeg tviler ikke på at dette funker, skulle ønske jeg kunne følge et sånt opplegg, men i en moderne familie med 2, 3, 4, 5+1 eller ingen barn i huset som skal på drill, RG, turn eller HIL, i tillegg til to foreldre som har jobb så sier det seg selv at slike planer går i vasken første uken. Alle kan ikke gjøre som Ole Einar Bjørndalen og flytte ut i campingbilen for en liten 200dagersperiode. Hva skal vi gjøre da? Fortsette å prøve å planlegge nøye, og gang på gang gå på en smell, med tilhørende dårlig samvittighet for alle øktene som ikke ble gjort. Det sliter på selvtilliten.

Redningen blir å støtte seg til teorien om kaosteori, ikke fordi jeg trur så mye på det, men fordi det passer så godt til meg. Teorien kort fortalt er å overaske kroppen med variert trening på de rareste tidspunkt, altså uten rutine i treningen, kroppen skal da vistnok bli litt mer på allerten og forberede seg på det neste trikset du skal til med. Jada, det høres litt søkt ut, med det er akkurat det det er for meg, søkt, jeg søkte støtte for min måte å trene på, og fant det i kaostrening. Det spiller ingen rolle om det virker, for jeg har ikke noe valg. Har jeg en time til overs så finner jeg ut hvilken dag det er idag, så ser jeg på klokka, er det svømmetrening nå? Er det en spinningtime jeg kan gå på? Eller blir det en joggetur? Kan jeg løpe til jobb idag, eller skal jeg hente noen på veien? Jeg burde snart hatt en langtur, når er neste mulighet? Bruk de mulighetene som finnes.

Selv om det er kaos så kan man i stor grad styre intensitet og mengde relativt godt etterhvert. Selv om du plutselig får sjangs til ei økt så tar det ikke mange sekundene å tenke igjennom hva du har gjort i det siste, og hva du trur du får tid til i morgen, så legger du opp treningen på sparket. Slik kan du også unngå den store mengden halvhard trening som ikke er så bra. Det viktigste er uansett å ikke dvele ved de øktene du ikke fikk, men glede deg over alle du klarte å skvise inn i en travel hverdag. God trening 🙂