Skinnet bedrar

Jeg syns jeg var løyen før i dag og la ut følgende status på fjesboka:

Snip20150122_1

Jeg har i etterkant laget en rekonstruksjon av hvordan det egentlig var:

Det er ikke like lett å holde koken alltid, denne uken har jeg trent 45min tilsammen hittil. Men nå holder vi på å pakke for ei langhelg på Vågsli, det skal bli knall, med mye aktivitet og mange nye muskelgrupper i aktivitet. Målet er å bli støl i hele kroppen. God helg 🙂

Race Report – Isklar Norseman Xtreme Triathlon 2014 – The trail of fame, and shame.

Det nærmer seg treseks måneder siden Norseman 2014. Jeg gikk litt i kjelleren, sånn rent sportslig, etter det. Vi reiste rett på ferie, så hjem for å være med på åpningen av iTrain Haugesund, så selge huset og flytte inn i det «nye», så kom jula. Innimellom der ble det aldri noe race report, men her kommer den endelig, basert på hukommelse og fri fantasi.

Norseman er gøy, formoder jeg, siden jeg meldte meg på i år også. For jeg var jo med i fjor, en nær livet opplevelse som du kan lese om her: Race Report – Isklar Norseman Xtreme Triathlon 2013 – Last Man Standing

I år skulle alt gå så mye bedre, jeg har trent jevnt og trutt igjennom vinteren, ca 9-10 timer i uken, litt lite, men jeg håpte det var nok. Målet var jo selvsagt svart skjorte, svart som oljegrus, kaffe uten melk, alt annet ville være et nederlag, uten tvil.

Stor heiagjeng og supportcrew
Stor heiagjeng og supportcrew

I år ble det big family, low budget versjonen med overnatting i telt to netter i Eidfjord med 4 barn og 4 voksne. Caravellen ble behørig pimpa etter alle kunstens regler, sykkelen vasket og 12 liter winforce ble blandet. Jeg var klar, klar som et egg, gledet meg stort.

Tre telt og en campingbil måtte til for å huse alle sammen
Tre telt og en campingbil måtte til for å huse alle sammen

Fergeturen ut fjorden er helt spesiell. Nervøsiteten og spenningen er til å ta og føle på. Jeg tenker at når startskuddet endelig går, så er de fleste deltakerene allerede fornøyd med opplevelsene og inntrykkene. Vi kunne bare reist inn igjen til land og tatt en real fest og det hadde allikevel vært en opplevelse for livet. Men, først en liten tur. Jump!

Vi slapp å hoppe i fra brua som det ble spøkt med etter hardangerbrua åpnet og fergen ble lagt ned.
Vi slapp å hoppe i fra brua som det ble spøkt med etter hardangerbrua åpnet og fergen ble lagt ned.

Svømmingen gikk greit, litt overrasket over at selv om jeg svømte 4 min bedre enn i fjor var jeg allikevel 12 plasseringer dårligere. Ut på sykkel etter 1:20:44 på 128 plass. Fatter mistanke om at feltet må være sterkere enn i fjor.

Opp Måbødalen føles ok, prøver å telle hvor mange som sykler forbi meg, men mister fort tellingen. Jeg ser i etterkant at jeg brente for mye krutt, spesiellt før Vøringsfossen, men når det renner syklister forbi hele tiden er det vanskelig å holde igjen. Frem til dyranut er jeg 1t45min i sone tre, pluss sikkert hele svømmingen. Etter Dyranut og til mål er jeg 46 sekunder i sone tre. Lærer aldri.

Iminsgfjellet var lett i år, hah, neida. Kjenner du følelsen av å ha mer lyst til å sage av deg armene enn å være der du er? Du satte i gang noe som du angrer så utrolig mye på, men du kan ikke gi opp? Gå på jobb to timer etter du danset på bordet på teambuildingen? Når yngstemann spyr for niende gang sjette natta på rad? Prøv Imingsfjellet i tåke, regn og motvindskulig i tiende time av Norseman. En av de tingene jeg jobber hardt med å fortrenge.

«Løpingen» blir bare rot. Første mila sier det klukk klukk i magen for hvert skritt. Andre mila er det bare tomt. Sliter med å ta til meg næring mens jeg løper. Bruker 3t20min på de 25km frem til Zombie hill. Så dagens høydare. Ved foten av Zombie Hill girer jeg litt om, får ei flaske winforce og durer avgårde i rask gange. Jeg forserer Zombie hill som dagens 96. beste og er i cut-off akkurat på cut-off tiden, jeg vet at plasseringen er for dårlig, men jeg ville nå tiden for min egen del. Så hadde ikke feltet vært så stort og stekrt som det var hadde jeg fått fortsette til topps, men jeg var plasseringsmessig langt unna. I motsetning til i fjor ble resten (nesten) en parademarsj. Husker i hvert fall den siste mila inne ved Gaustadblikk. Stor stemning med heiarop fra relativt store folkemengder. Gikk i mål med 4 timers forbedring, mens det fremdeles var lyst. Fornøyd med meg selv, men litt skuffa over at alle de andre var så gode i år.

Godt fornøyd med 4 timers forbedring
Godt fornøyd med 4 timers forbedring

På vei tilbake i bil mot cut-off traff vi de som fremdeles hadde flere timer igjen, må innrømme at jeg fikk tårer i øynene når jeg tenkte på hva som ventet de, spesiellt han som kom gående alene med hendene i bukselommene, det såg ut som han var på vei hjem fra en hard kveld på byen, i sniglefart, håper han kom seg til mål.

2014-08-03 11.40.54

Så, to hvite Norseman skjorter, da kan jeg vel si meg fornøyd? Njaa, skulle vel hatt en svart også… Så da blir det Norseman 2015, og ja jeg har fått plass. Følg med, følg med. Jeg skal prøve å holde dere oppdatert fremover med status på trening, utstyr konkuranser osv, både her og på facebooksiden min.