Kategori: Målsetting

Kan jeg håpe på svart, eller blir jeg bare skuffet da, igjen?

Den av magnusmindepå Målsetting2 kommentarer

Et lite og kanskje nytt perspektiv på Norseman.

Mange har spurt, hva er det du gruer deg mest for? Svømming, sykling eller løping? Jeg svarer som oftest løping, men det er ikke sånn det er. Det er ikke gnagsår i skrukken, krampe, kvalme, kulde, varme osv som gjør Norseman til en ekstrem øvelse, det er det som skjer og ikke skjer inni hodet underveis, kampene man må ta, inni hodet. Mange av kampene taper man. Jeg gruer meg mest til å bli lei meg.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg, to ganger, har prøvd og håpet på svart skjorte i Norseman. I 2013 var jeg ikke i nærheten, jeg kom sist. I 2014 nådde jeg cut-off tiden, men var ikke blant de 160 første, reell cut-off var 1 time og 15 min foran meg. Jeg tror jeg er blitt litt bedre i år, jeg håper feltet ikke er så stort og sterkt som i fjor, og så tror jeg at forholdene er på min side, spesiellt siden jeg tåler godt kaldt vann. Men er dette nok? Aner ikke, jeg har egentlig liten påvirkningskraft på det nå, eneste jeg kan gjøre er å prøve så godt jeg kan.

Problemet er ikke skuffelsen i seg selv, jeg kan leve med den, under normale omstendigheter. Men når følelsene blir forsterket 6 milliarder ganger av utmattelse, næringsmangel, vesketap og saltmangel blir det uutholdelig. Det gruer jeg meg til. Å bli rørt til tårer av sin egen bragd er i værste fall litt flaut for en tøffing, men ellers bare fantastisk. Å være lei seg, ganger 6 milliarder, er bare vondt. Jeg har aldri vært så lei meg som jeg var ved Miland i 2013. I en normal sorgprosess kommer fornuften inn og hjelper deg videre, du vet det blir bedre etterhvert, og da blir det bedre. Etter 10-15 timer med høy puls finnes det ingen fornuft eller tankekraft og følelsene får løpe gallopp i alle retninger uten hemninger. Da er det greit om følelsene er gode.

Håper virkelig jeg får svart skjorte i år….

I mellomtiden får jeg prøve å finne gode argumenter for at det viktigste er jo å delta.

Du tenker kanskje, hvorfor holder han på med dette? Dette var medaljens bakside, den er høgst forbigående. Medaljens fremside er større, og den varer evig.

Lykke til dere andre utøvere, support, heiagjenger og ikke minst dere som sitter timevis foran pcen og venter på en oppdatering. I år blir det GPS tracking og forhåpentligvis flittige facebook oppdateringer. Tipper at nettsiden blir live.nxtri.com hvis ikke så finner du den sikkert på nxtri.com eller facebook. Det hjelper litt å vite at noen følger med, kanskje spesiellt for oss bakerst i feltet.

14964194491_ffe70a8ae3_c

Hva nå?

Den av magnusmindepå MålsettingLegg igjen en kommentar

Nå har jeg jo gått gradene i triathlon, med kvantesprang, fra Auklandshavn Triathlon til Ironman 70.3 Haugesund til Norseman, på et og et halvt år. Hva blir det neste? Hva kan jeg toppe dette med? Jeg er jo en type som lett blir altoppslukende opptatt av hva det måtte være, før jeg mister interessen og går videre til noe helt annet. Det er sånn det pleier å være, et blaff. Er triathloninteressen min på overtid?

Rykk tilbake til start
Nå har jeg så vidt vært innom mesteparten av momentene ved triathlon, men egentlig bare snust litt i krokene, for så å rase avgårde til neste krok. Det jeg har gjort er som å løpe igjennom IKEA med skylapper på, for å finne ut om butikken er verd et besøk, og det er den jo. På IKEA må man ha tid til å gå hele runden, og se på alle utstillingene, snu og gå tilbake litt osv. Bruk Clas Ohlson, Biltema eller G-Max som eksempel hvis du ikke skjønte den med IKEA. Nå kan jeg begynne med det møysomme arbeidet det er å utforske triathlon. Rykke tilbake til start og begynne på nytt, denne gangen med litt erfaring, og dermed litt tålmodighet. Denne gangen skal jeg gjøre det med åpne øyne og prøve å få med meg enda mer av utsikten og detaljene. Jeg har til eksempel enda ikke lært meg å ha skoene festet til sykkelen, jeg har ikke fått platehjul, ikke trisuit. Jeg har enda ikke fått nyte naturen skikkelig og jeg har i hvert fall ikke vært i nærheten av et perfekt gjennomført løp. Jeg trur det er lenge til jeg blir lei av dette.

Hva er det som gjør triathlon så intressant?
Det finnes en hel haug med forskjellige typer triathlon, noe for enhver smak som man sier. Jeg liker best alle sortene, hvis jeg må velge. For eksempel lokalderbyet Auklandshavn Triathlon der alle føler seg litt som hjemme, og konkurerer med kjentfolk, for de som har satt av hele dagen så er det sankthansfeiring etter målgang. Nå har ikke jeg vært på Kattnakken, men jeg ser for meg at det er tilsvarende, med grilling og kos etterpå. Så har man sirkuset Ironman 70.3 Haugesund, med stort show og publikum, en emosjonell bombe. Tysnes Triathlon, som med sitt ensifra antall deltakere er flere av årets høydepunkt  (siden det blir arrangert for 3dje gang i år nå i oktober). Tysnes triathlon er litt som en hyttetur med kameratgjengen, sosialt og koselig i fantastisk vestlandslandskap. Ja, og Norseman da, som bare er Norseman. Og så må vi ikke glemme HTK Knirken, Ironman Hawaii, Halvfet, Tuddal, Axtri, Allxtri, Hove, Ironman her og Ironman der osv osv alle ganske forskjellige arrangement.
Skulle man bli litt lat og bare gidder en av grenene en dag så har vi jo enda mer spennende rare ting å drømme om, som Open Water Horten Moss, Boston Marathon, Birken, Xreid hardanger, Trondheim Oslo, HTK knirken cup, und so weiter…

Mål for 2014
Jeg har lært meg at jeg tåler bedre å bli bittelitt skuffa av å ikke helt nå målet, enn å ha kjedelige mål, derfor har jeg hårete mål, som ikke nødvendigvis er helt realistiske.
– 1 times forbedring på Ironman 70.3 Haugesund
– Svømme Horten Moss på mindre enn 3 timer
– Svart Norsemanskjorte
– Delta i en Ironman fulldistanse
– Komme først på ei resultatliste
– Komme sist på ei resultatliste

Så svaret på spørsmålet, «Hva skjer etter Norseman 2013? Hvordan kan du toppe dette?» er – Det stopper ikke her. Opp og hopp!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA