Ikke så mye å skrive om en svømmetur egentlig. Start – svømte – mål. Men noe er det jo med disse svømmeturene. Litt mytisk, ganske uoverkommelig og en klassiker i mitt hode. Det blir ofte sagt i en spøk «du kan jo svømme over». Trur det var sånn det startet, lysten til å svømme Horten Moss. Etter Norseman i fjor satte jeg dette som et av målene mine. Planen var å følge litt med og se om noen andre skulle svømme distansen, og hive meg med da. Da det plutselig ble et arrangement var det jo ingeting å lure på, dette skulle jeg være med på. Turen er 10,5 km over oslofjorden, sikkert en av de mest traffikerte skipsledene i Norge.

Skulle selvsagt trene mye svømming før den store dagen, men det ble i beste fall som normalt, lite trening og mye prat. Da det nærmet seg dagen var værmelding og vanntemperatur veldig behagelig, så vi slapp å kvi oss for ytre utfordringer. Var veldig usikker på hvor gode de andre var, tenkte jeg kom til å være sist i mål, men jeg viste at minst en av de var bare litt raskere enn meg. Målet og håpet var å komme i land på rett over 3 timer, eller, egentlig ikke, målet var selfølgelig under 3 timer, men jeg trudde ikke det gikk.

 

For første gang var jeg tidlig ute, fikk god tid til litt småprat, litt offentlig urinering og god tid til å kle meg og varme litt opp i vannet. Ble tid til litt bonding i vannet før start, en litt rar felleskapsfølelse med totalt ukjente personer, alle med samme mål. Planen var å drafte hele veien, men etter 50cm drafting var de vekk. Jeg registrerte at jeg ikke var sist, men alle de foran drog fort ifra.

Over til Jeløy, circa 5km, gikk greit 3/4 deler av veien, været var fantastisk, men mye trafikk laget mye bølger. Tenkte å svømme over til drikkestasjonen før jeg stoppet, men det ble litt tyngre enn ventet. Til slutt bare stoppet jeg og tok en gel, samtidig kom Ingvill med drikke. Dette hjalp selvfølgelig, slik er det alltid, jeg venter litt for lenge før jeg inntar næring, venter til de negative tankene kommer. Dette må jeg bli flinkere med, spis og drikk FØR de negative tankene kommer.

Jeg hadde to følgebåter, eller egentlig en følgebåt og en tilskuerbåt, men tilskuerbåten fikk det minst like travelt som de andre med å stoppe småbåter på kollisjonskurs med svømmere. Mamma, Pappa og Karoline (4) i «Kvakken» fulgte meg hele veien og Lena, Joar og Ingvill i en Buster rundtomkring.

Etter gel og drikke ved første neset på Jeløy ble allt så mye bedre, fokus på teknikk og inntak av næring. To gel og mer drikke frem til siste neset, der såg jeg ferjekaien, målet, såg kort ut, men det er 2km igjen. Det ble litt lengre enn jeg tenkte på slutten, burde nok tatt en til gel, men jeg såg jo ferjen hele tiden, trudde jeg var nærmere enn jeg egentlig var, men det var ikke verre enn at det gikk på et vis. I mål på 3 timer og 7 min, sjangler gjennom målportalen på land, mer sliten enn jeg trudde selv. 13. plass av 22 fullførende, veldig fornøyd med det. I mål ble jeg tatt imot av Jone med ei kald «forfriskning».

Dette anbefales på det sterkeste, bucket list punkt som egentlig ikke er vanskelig å trene seg opp til, men som gir stor mestringsglede. Lær dere å svømme folkens, mye glede i bratt lærekurve. Jeg kunne tross alt ikke svømme for 2 og et halvt år siden, kunne bade, men ikke svømme.