Et lite og kanskje nytt perspektiv på Norseman.
Mange har spurt, hva er det du gruer deg mest for? Svømming, sykling eller løping? Jeg svarer som oftest løping, men det er ikke sånn det er. Det er ikke gnagsår i skrukken, krampe, kvalme, kulde, varme osv som gjør Norseman til en ekstrem øvelse, det er det som skjer og ikke skjer inni hodet underveis, kampene man må ta, inni hodet. Mange av kampene taper man. Jeg gruer meg mest til å bli lei meg.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg, to ganger, har prøvd og håpet på svart skjorte i Norseman. I 2013 var jeg ikke i nærheten, jeg kom sist. I 2014 nådde jeg cut-off tiden, men var ikke blant de 160 første, reell cut-off var 1 time og 15 min foran meg. Jeg tror jeg er blitt litt bedre i år, jeg håper feltet ikke er så stort og sterkt som i fjor, og så tror jeg at forholdene er på min side, spesiellt siden jeg tåler godt kaldt vann. Men er dette nok? Aner ikke, jeg har egentlig liten påvirkningskraft på det nå, eneste jeg kan gjøre er å prøve så godt jeg kan.
Problemet er ikke skuffelsen i seg selv, jeg kan leve med den, under normale omstendigheter. Men når følelsene blir forsterket 6 milliarder ganger av utmattelse, næringsmangel, vesketap og saltmangel blir det uutholdelig. Det gruer jeg meg til. Å bli rørt til tårer av sin egen bragd er i værste fall litt flaut for en tøffing, men ellers bare fantastisk. Å være lei seg, ganger 6 milliarder, er bare vondt. Jeg har aldri vært så lei meg som jeg var ved Miland i 2013. I en normal sorgprosess kommer fornuften inn og hjelper deg videre, du vet det blir bedre etterhvert, og da blir det bedre. Etter 10-15 timer med høy puls finnes det ingen fornuft eller tankekraft og følelsene får løpe gallopp i alle retninger uten hemninger. Da er det greit om følelsene er gode.
Håper virkelig jeg får svart skjorte i år….
I mellomtiden får jeg prøve å finne gode argumenter for at det viktigste er jo å delta.
Du tenker kanskje, hvorfor holder han på med dette? Dette var medaljens bakside, den er høgst forbigående. Medaljens fremside er større, og den varer evig.
Lykke til dere andre utøvere, support, heiagjenger og ikke minst dere som sitter timevis foran pcen og venter på en oppdatering. I år blir det GPS tracking og forhåpentligvis flittige facebook oppdateringer. Tipper at nettsiden blir live.nxtri.com hvis ikke så finner du den sikkert på nxtri.com eller facebook. Det hjelper litt å vite at noen følger med, kanskje spesiellt for oss bakerst i feltet.
Jernmannen 