Jeg har ikke tenkt å skrive om hver eneste treningsøkt jeg gjennomfører, prøver å holde et visst nivå på bloginnleggene mine, ikke plage allmenheten med detaljer, det gjør jeg allerede på facebook. Men noen treningsøkter vil kunne ende som bloginnlegg. Jeg tenker at Playitasturen og svømmeturen til Vibrandsøy kunne fortjent en plass i min web log om jeg hadde hatt den på det tidspunktet. Andre spesielle økter vil og kunne havne her, dette er en av de.

Planen var enkel, Erik Krogdahl inviterte facebookgruppa «Langtur med joggesko» på en 30km tur 07:30 lørdag morran i 5:45-5:55 tempo, tenkte det burde jeg klare, i hvert fall 5:55, altså 3 timer. Jeg må vel si, heldigvis møtte bare Erik og meg, de andre trofaste hadde ymse årsaker til å avstå.

Jeg har egentlig ikke trent etter Norseman, så jeg var litt spent. Det begynte greit, litt sakte tempo, men det føltes bra. Var veldig påpasselig på næring, klok av skade. Jeg visste at 3 timer er alt for lenge for meg hvis jeg ikke får litt karbs underveis. Jeg kjente det var tungt, men tenkte det skulle holde inn, trudde det skulle bli en kamp mot psyken. Jeg er fast bestemt på at dette må jeg klare, jeg må bli bedre på å kjempe mot demonene også på trening.  Det går litt saktere frem til 24k ca, så blir det grusomt. Jeg stivner helt og mister all kraft, melkesyra tar fullstendig overtak og det blir like tungt nedover som oppover. Erik sjønner tegningen og foreslår å løpe å hente bilen, jeg er helt enig, jeg innser at det ikke er psyken som svikter, da er ikke nederlaget så stort. Jeg ser på klokka og ser at jeg er 4 min fra 3 timer, det skal jeg klare å løpe. Siste minuttet er det lengste i mitt liv, det tar aldri slutt. Halvveis opp til spannetoppen når jeg 3 timer og begynner og gå, går noen kilometer før Erik kommer.

Jeg la merke til at pulsen var høy, men overasket over at det føltes greit med så høy puls bare durte jeg på, det straffet seg til slutt. Forrige gang jeg gikk på en sånn syresmell var IM Haugesund 2012. Jeg klarer nok en gang å finte meg selv ut og legger ikke merke til at jeg er 2,5 timer over terskel, jeg fokuserer på næring i stedet, siden jeg gikk så grusomt næringstom på Norseman. Jeg er jo også litt overasket over at jeg aldri blir raskere, jeg var faktisk raskere i mai. Det er vanskelig å planlegge turer utfra at man blir tregere.

Nok en gang trudde jeg at jeg var bedre enn jeg er. Men alt i alt en fantastisk tur, svært lærerik og i godt selskap og fin natur, og det før vanlige folk har stått opp. Og selv om jeg har fullført Norseman så har jeg aldri løpt i 3 timer sammenhengende før. Ny pers på halvmarathon ble det og, selv om forrige pers var fra IM 70.3 så teller det litt.

Da jeg kom hjem satt jeg meg på spinningsykkelen i 20 min for å vaske litt syre, trur det hjalp. Så kokte jeg kaffi og tok med meg i badekaret for et isbad, og allikevel nådde jeg butikkene og frisøren på en lørdag.

Tok en Brink 4 km fra mål 🙂