Race Report – Ironman 70.3 Haugesund 2015

Fjerde året på rad, 2015, det året jeg skulle under 5 timer, jeg hadde allerede bestemt meg at facebookstatusen skulle være sub5, bare det, sub5. Men neida, gikk ikke sånn, men skit i det, årets happening i Haugesund topper 17. mai, julaften og bursdagen til Mette Marit, tilsammen.

Stor stemning tidlig på morgenen
Stor stemning tidlig på morgenen

Alltid travelt om morgenen, fylle luft, frem og tilbake, hjelpe Ingvill, glemme noe i feil pose osv. Det siste jeg gjorde før jeg måtte løpe til svømmestart var å bestemme meg for å henge skoa på sykkelen og sykle uten sokker. Da måtte sokkene i løpeposen og skoa helt bort til sykkelen igjen. Traff Remi på veien bort, han bare lo og lurte på om jeg ikke var litt sent ute.

Spente deltakere
Spente deltakere

Svømmingen gikk bra, begynner å bli vant til kaoset og legger meg rolig på svøm og prøver å komme meg billigst mulig fremover i starten. Tiden er ikke super, men vet jeg ikke kunne gjort det noe bedre. Svømmer på 35 min 24 sek, 1 min dårligere enn i fjor, men jeg føler det var lengre i år. GPSen min viser 2000m

T1 går raskt, av med drakt og ta med hjelmen mens jeg løper barbeint på kunstgresset bort til sykkelen. Skiftesonen er lengre i år, så det blir litt løping.

Får ikke føttene inni skoene
Får ikke føttene inni skoene

Tabbe å henge skoa på sykkelen, jeg har landeveissko, ikke triathlonsko. Sliter med å få føttene inn i skoen, må lirke pløsa ut igjen flere ganger. Prøver å trø der det er viktig å trø, ender derfor med å jobbe med skoene helt til Årabråt.
Det går raskt nordover, husker at det gikk enda raskere sørover i fjor og gledet meg til det, men det begynner å regne uti havgapet og vi begynner å merke motvind. Veidekket er dårlig uti der og det blir tungt å holde farten oppe. Sørover mot Vormedal merkes motvinden enda bedre, snittfarten daler. I år begynner jeg ikke å sutre før Norheim, vanligvis skjer dette rundt Buavåg, kanskje jeg ikke gir alt? Snittpulsen er høyere enn i fjor, men føler jeg har mer saft igjen i beina etter syklingen.

Nordover fra Tuastad får vi medvind  og det går fortere igjen. Sykler på 2:38, 8min dårligere enn i fjor. Bør vel nevne at jeg ble lovet 3 min forbedring hvis jeg barberte leggene. Jeg barberte både legger og armer, men altså 8 min dårligere. Altså 11 min dårligere før barbering da?

Litt grått midt i løpet
Litt grått midt i løpet

T2 går også raskt, men nå må jeg jo ta på sokkene som jeg droppet på syklingen, tør ikke løpe uten, da hadde jeg garantert fått gnagsår.

Full fart
Full fart

Ut på løp ser jeg på klokka, jeg visste jeg var litt sent ute for sub5, men ikke at jeg var så sen. Regnet fort ut at jeg måtte løpe på 1:38, det vet jeg er umulig, PB med friske bein er 1:46. Ikke lenge etter blir det innlysende at jeg heller ikke kan slå tiden fra i fjor. Har ikke mye overskudd for å si det sånn. Må stoppe og ta av meg skoene og rette på sokkene som har krøllet seg, fordi jeg ikke tok de skikkelig på. Litt sånn smådeprimert første halve runden, men man klarer jo ikke være lei seg lenge med den stemningen. Resten av løpet ble en nytelse av stor stemning og store prestasjoner, jeg holdt grei fart, men ga vel kanskje ikke alt mot slutten. Helt mot slutten begynte jeg å halte. Det såg sikkert vondt ut, men var ikke det, bare tomt for krefter i venstrefoten, merkelig følelse. I fjor spurtet jeg over kaien i mål, i år nøt jeg heder og ære og vinket så godt jeg kunne. Løper på 2:06, 7 min dårligere enn i fjor.

Euphorisk å løpe i mål
Euphorisk å løpe i mål

Føler jeg brukte opp superlativene i fjor om publikum, frivillige og arrangementet. Det var fantastisk i 2012, etter det har det bare blitt bedre og bedre, helt utrolig. Tusen takk alle sammen!

Gleder meg så sjukt til Haugesund får fulldistanse, det må vi få, må.

Dagens største opplevelse kom ikke før nærmere 18:00. Fra tribunen fikk jeg se og heie frem Kirsten og Knut til den sterkeste avslutningen jeg har sett på noe sportsarrangement. Les mer om det her: http://tvh.no/2015/07/06/her-loper-ironman-brudeparet-i-mal/

Skinnet bedrar

Jeg syns jeg var løyen før i dag og la ut følgende status på fjesboka:

Snip20150122_1

Jeg har i etterkant laget en rekonstruksjon av hvordan det egentlig var:

Det er ikke like lett å holde koken alltid, denne uken har jeg trent 45min tilsammen hittil. Men nå holder vi på å pakke for ei langhelg på Vågsli, det skal bli knall, med mye aktivitet og mange nye muskelgrupper i aktivitet. Målet er å bli støl i hele kroppen. God helg 🙂

Race Report – Isklar Norseman Xtreme Triathlon 2014 – The trail of fame, and shame.

Det nærmer seg treseks måneder siden Norseman 2014. Jeg gikk litt i kjelleren, sånn rent sportslig, etter det. Vi reiste rett på ferie, så hjem for å være med på åpningen av iTrain Haugesund, så selge huset og flytte inn i det «nye», så kom jula. Innimellom der ble det aldri noe race report, men her kommer den endelig, basert på hukommelse og fri fantasi.

Norseman er gøy, formoder jeg, siden jeg meldte meg på i år også. For jeg var jo med i fjor, en nær livet opplevelse som du kan lese om her: Race Report – Isklar Norseman Xtreme Triathlon 2013 – Last Man Standing

I år skulle alt gå så mye bedre, jeg har trent jevnt og trutt igjennom vinteren, ca 9-10 timer i uken, litt lite, men jeg håpte det var nok. Målet var jo selvsagt svart skjorte, svart som oljegrus, kaffe uten melk, alt annet ville være et nederlag, uten tvil.

Stor heiagjeng og supportcrew
Stor heiagjeng og supportcrew

I år ble det big family, low budget versjonen med overnatting i telt to netter i Eidfjord med 4 barn og 4 voksne. Caravellen ble behørig pimpa etter alle kunstens regler, sykkelen vasket og 12 liter winforce ble blandet. Jeg var klar, klar som et egg, gledet meg stort.

Tre telt og en campingbil måtte til for å huse alle sammen
Tre telt og en campingbil måtte til for å huse alle sammen

Fergeturen ut fjorden er helt spesiell. Nervøsiteten og spenningen er til å ta og føle på. Jeg tenker at når startskuddet endelig går, så er de fleste deltakerene allerede fornøyd med opplevelsene og inntrykkene. Vi kunne bare reist inn igjen til land og tatt en real fest og det hadde allikevel vært en opplevelse for livet. Men, først en liten tur. Jump!

Vi slapp å hoppe i fra brua som det ble spøkt med etter hardangerbrua åpnet og fergen ble lagt ned.
Vi slapp å hoppe i fra brua som det ble spøkt med etter hardangerbrua åpnet og fergen ble lagt ned.

Svømmingen gikk greit, litt overrasket over at selv om jeg svømte 4 min bedre enn i fjor var jeg allikevel 12 plasseringer dårligere. Ut på sykkel etter 1:20:44 på 128 plass. Fatter mistanke om at feltet må være sterkere enn i fjor.

Opp Måbødalen føles ok, prøver å telle hvor mange som sykler forbi meg, men mister fort tellingen. Jeg ser i etterkant at jeg brente for mye krutt, spesiellt før Vøringsfossen, men når det renner syklister forbi hele tiden er det vanskelig å holde igjen. Frem til dyranut er jeg 1t45min i sone tre, pluss sikkert hele svømmingen. Etter Dyranut og til mål er jeg 46 sekunder i sone tre. Lærer aldri.

Iminsgfjellet var lett i år, hah, neida. Kjenner du følelsen av å ha mer lyst til å sage av deg armene enn å være der du er? Du satte i gang noe som du angrer så utrolig mye på, men du kan ikke gi opp? Gå på jobb to timer etter du danset på bordet på teambuildingen? Når yngstemann spyr for niende gang sjette natta på rad? Prøv Imingsfjellet i tåke, regn og motvindskulig i tiende time av Norseman. En av de tingene jeg jobber hardt med å fortrenge.

«Løpingen» blir bare rot. Første mila sier det klukk klukk i magen for hvert skritt. Andre mila er det bare tomt. Sliter med å ta til meg næring mens jeg løper. Bruker 3t20min på de 25km frem til Zombie hill. Så dagens høydare. Ved foten av Zombie Hill girer jeg litt om, får ei flaske winforce og durer avgårde i rask gange. Jeg forserer Zombie hill som dagens 96. beste og er i cut-off akkurat på cut-off tiden, jeg vet at plasseringen er for dårlig, men jeg ville nå tiden for min egen del. Så hadde ikke feltet vært så stort og stekrt som det var hadde jeg fått fortsette til topps, men jeg var plasseringsmessig langt unna. I motsetning til i fjor ble resten (nesten) en parademarsj. Husker i hvert fall den siste mila inne ved Gaustadblikk. Stor stemning med heiarop fra relativt store folkemengder. Gikk i mål med 4 timers forbedring, mens det fremdeles var lyst. Fornøyd med meg selv, men litt skuffa over at alle de andre var så gode i år.

Godt fornøyd med 4 timers forbedring
Godt fornøyd med 4 timers forbedring

På vei tilbake i bil mot cut-off traff vi de som fremdeles hadde flere timer igjen, må innrømme at jeg fikk tårer i øynene når jeg tenkte på hva som ventet de, spesiellt han som kom gående alene med hendene i bukselommene, det såg ut som han var på vei hjem fra en hard kveld på byen, i sniglefart, håper han kom seg til mål.

2014-08-03 11.40.54

Så, to hvite Norseman skjorter, da kan jeg vel si meg fornøyd? Njaa, skulle vel hatt en svart også… Så da blir det Norseman 2015, og ja jeg har fått plass. Følg med, følg med. Jeg skal prøve å holde dere oppdatert fremover med status på trening, utstyr konkuranser osv, både her og på facebooksiden min.

Race Report – Xterra Open Water Horten – Moss

bilde 2-3
Mamma, Pappa og Karoline i følgebåten Kvakken, og armen min i vannet

Ikke så mye å skrive om en svømmetur egentlig. Start – svømte – mål. Men noe er det jo med disse svømmeturene. Litt mytisk, ganske uoverkommelig og en klassiker i mitt hode. Det blir ofte sagt i en spøk «du kan jo svømme over». Trur det var sånn det startet, lysten til å svømme Horten Moss. Etter Norseman i fjor satte jeg dette som et av målene mine. Planen var å følge litt med og se om noen andre skulle svømme distansen, og hive meg med da. Da det plutselig ble et arrangement var det jo ingeting å lure på, dette skulle jeg være med på. Turen er 10,5 km over oslofjorden, sikkert en av de mest traffikerte skipsledene i Norge.

bilde 1
Til og med Facebook har begynt å lure på hva jeg tenker på

Skulle selvsagt trene mye svømming før den store dagen, men det ble i beste fall som normalt, lite trening og mye prat. Da det nærmet seg dagen var værmelding og vanntemperatur veldig behagelig, så vi slapp å kvi oss for ytre utfordringer. Var veldig usikker på hvor gode de andre var, tenkte jeg kom til å være sist i mål, men jeg viste at minst en av de var bare litt raskere enn meg. Målet og håpet var å komme i land på rett over 3 timer, eller, egentlig ikke, målet var selfølgelig under 3 timer, men jeg trudde ikke det gikk.

bilde 5
Herved fraskriver jeg meg alt.

 

bilde 4
2 gel i hver fot går fint, mistet en da jeg skulle stappe på plass en tom.

For første gang var jeg tidlig ute, fikk god tid til litt småprat, litt offentlig urinering og god tid til å kle meg og varme litt opp i vannet. Ble tid til litt bonding i vannet før start, en litt rar felleskapsfølelse med totalt ukjente personer, alle med samme mål. Planen var å drafte hele veien, men etter 50cm drafting var de vekk. Jeg registrerte at jeg ikke var sist, men alle de foran drog fort ifra.

bilde 3
Flatt hav. borti der ved Kvakken er jeg
Skjermbilde 2014-07-17 kl. 23.05.19
Kult med tracking hele veien, med replayfunksjon. Så fikk jeg også se reprisen

Over til Jeløy, circa 5km, gikk greit 3/4 deler av veien, været var fantastisk, men mye trafikk laget mye bølger. Tenkte å svømme over til drikkestasjonen før jeg stoppet, men det ble litt tyngre enn ventet. Til slutt bare stoppet jeg og tok en gel, samtidig kom Ingvill med drikke. Dette hjalp selvfølgelig, slik er det alltid, jeg venter litt for lenge før jeg inntar næring, venter til de negative tankene kommer. Dette må jeg bli flinkere med, spis og drikk FØR de negative tankene kommer.

Jeg hadde to følgebåter, eller egentlig en følgebåt og en tilskuerbåt, men tilskuerbåten fikk det minst like travelt som de andre med å stoppe småbåter på kollisjonskurs med svømmere. Mamma, Pappa og Karoline (4) i «Kvakken» fulgte meg hele veien og Lena, Joar og Ingvill i en Buster rundtomkring.

Etter gel og drikke ved første neset på Jeløy ble allt så mye bedre, fokus på teknikk og inntak av næring. To gel og mer drikke frem til siste neset, der såg jeg ferjekaien, målet, såg kort ut, men det er 2km igjen. Det ble litt lengre enn jeg tenkte på slutten, burde nok tatt en til gel, men jeg såg jo ferjen hele tiden, trudde jeg var nærmere enn jeg egentlig var, men det var ikke verre enn at det gikk på et vis. I mål på 3 timer og 7 min, sjangler gjennom målportalen på land, mer sliten enn jeg trudde selv. 13. plass av 22 fullførende, veldig fornøyd med det. I mål ble jeg tatt imot av Jone med ei kald «forfriskning».

bilde 2-5
Dette er ikke meg, men ligner sikkert
bilde 1-3
Sliten
bilde 1-2
Forfriskninger etter målgang

Dette anbefales på det sterkeste, bucket list punkt som egentlig ikke er vanskelig å trene seg opp til, men som gir stor mestringsglede. Lær dere å svømme folkens, mye glede i bratt lærekurve. Jeg kunne tross alt ikke svømme for 2 og et halvt år siden, kunne bade, men ikke svømme.

bilde 2-4
Å føde er liksom vondt, prøv Horten Moss dere.
bilde 1-4
Hærlig utsikt til Moss mens jeg pusser tenna på kvelden, God natt.

 

Race Report – Ironman 70.3 Haugesund

Dette er 3dje året jeg er med, ting har forandret seg i mellomtiden, jeg er blitt bedre, arrangementet har blitt større, rutinen tar av og til vekk noe av magien. Ingenting kan toppe første året for min del, men dette var nære på.

Jeg er som regel litt sent ute, alltid vil jeg si, intet unntak denne gang. Ingvill skulle starte 20 min før meg så allt fokus var på hennes forberedelser frem til ho måtte gå til start. Jeg fikk tid til alt som skulle gjøres, men jeg ble aller sist i køen før svømmestart. Det ble mye sikksakk over under frem til første sving, så begynte jeg å ta igjen folk fra tidligere puljer, så det var kaos stort sett hele veien. Svømte på samme tid som i fjor, selv om jeg vet jeg er blitt bedre. 34:33

T1 gikk greit, så bar det ut på sykkel. Det var veldig mange sykler der ute så det ble litt mye ufrivillig drafting, mye ufrivillig bremsing og noen litt sprø forbisyklinger her og der. Jeg merket at det gikk fort fra starten, men ble mer og mer overasket over hvor fort det gikk. Jeg knuste alle rekorder og holdt 36km/t i snitt. For første gang syns jeg faktisk det var gøy under en konkuranse, mens jeg holdt på, vanligvis angrer jeg på at jeg har meldt meg på helt frem til mål, men denne gangen var det faktisk kjempegøy. Jeg var egentlig klar for en runde til når vi kom inn i T2. Jeg liker å tro at det er den nye platehjulet mitt som gjorde susen. 2:30:15

0752_007859

T2 gikk knirkefritt, så var det løp. Løp er min dårligste gren, i tilleg pleier jeg å krasje totalt av næringsmangel. Klok av skade holdt jeg igjen litt i begynnelsen la meg på 5:40 tempo ca. Hadde min raskeste km på den 8. km. Gikk helt greit på første runden, klarte å hoye på publikum flere ganger og svarte til de som ropte navnet mitt. Siste runden ble naturlig nok verre, men jeg klarte å holde oppe farten nesten hele veien. Mattekunskapen synker eksponensiellt med antal timer man har vært ute så jeg trudde en stund på sisterunden at jeg kunne klare sub5, så jeg ga det jeg hadde. Sub5 var jo ikke mulig, men en sterk 1:59 halvmaraton (til meg å være) endte jeg på 5:10:29. Åndsvakt bra! I 2012 hadde jeg 6:40, i 2013 5:45, altså 1.5 timer forbedring på to år, slå den!

0752_022250

Så litt kliss. Jeg er så overveldet og takknemmelig over alle disse folkene som gjør dette til den dagen det blir. Løypevakter over allt, publikum over allt, et enormt apparat. En spesiell takk til de som står aleina og lager kjempeliv, helt utrolig. 3dje året på rad hikster jeg meg forbi Auklandhavn med tårer i øynene, sikkert akkurat passe sukkertom og psykisk ustabil i det området, men allikevel, en fantastisk opplevelse. Fru Fageland og resten av heiagjengen i Skreveien, fantastisk! Og du som hadde sperret av din egen oppkjørsel og stod der med løypevakt-T-sjorte og passet på din egen bil, det gir en enorm trygghetsfølelse for oss som durer forbi å se at ingenting er tilfeldig, tommel opp!

Så, 3 dager i lykkerus, så 3 dager med forberedelser til XTERRA Open Water Horten – Moss. 10km open water swim fra Horten til Moss lørdag 12 juli. Kan vel ikke være noe stress vel? Har jo svømt før.

IMG_2409

 

Kaostrening, redningen i tidsklemma

Det finnes utrolig mange treningsfilosofier med tilhørende literatur. For oss triathleter i toppsjiktet (ok mellomsjiktet) trur jeg det beste er å følge de mest kjente strategiene som de beste følger. Typisk vil det innebære grundig planlegging og periodisering av treningene, nøye sammensetting av basistrening, langturer, intervall og styrke, hele tiden til rett tid, med planlagte hvileperioder. Denne planen som kanskje beskriver hele sesongen må man følge til punkt å prikke. Jeg tviler ikke på at dette funker, skulle ønske jeg kunne følge et sånt opplegg, men i en moderne familie med 2, 3, 4, 5+1 eller ingen barn i huset som skal på drill, RG, turn eller HIL, i tillegg til to foreldre som har jobb så sier det seg selv at slike planer går i vasken første uken. Alle kan ikke gjøre som Ole Einar Bjørndalen og flytte ut i campingbilen for en liten 200dagersperiode. Hva skal vi gjøre da? Fortsette å prøve å planlegge nøye, og gang på gang gå på en smell, med tilhørende dårlig samvittighet for alle øktene som ikke ble gjort. Det sliter på selvtilliten.

Redningen blir å støtte seg til teorien om kaosteori, ikke fordi jeg trur så mye på det, men fordi det passer så godt til meg. Teorien kort fortalt er å overaske kroppen med variert trening på de rareste tidspunkt, altså uten rutine i treningen, kroppen skal da vistnok bli litt mer på allerten og forberede seg på det neste trikset du skal til med. Jada, det høres litt søkt ut, med det er akkurat det det er for meg, søkt, jeg søkte støtte for min måte å trene på, og fant det i kaostrening. Det spiller ingen rolle om det virker, for jeg har ikke noe valg. Har jeg en time til overs så finner jeg ut hvilken dag det er idag, så ser jeg på klokka, er det svømmetrening nå? Er det en spinningtime jeg kan gå på? Eller blir det en joggetur? Kan jeg løpe til jobb idag, eller skal jeg hente noen på veien? Jeg burde snart hatt en langtur, når er neste mulighet? Bruk de mulighetene som finnes.

Selv om det er kaos så kan man i stor grad styre intensitet og mengde relativt godt etterhvert. Selv om du plutselig får sjangs til ei økt så tar det ikke mange sekundene å tenke igjennom hva du har gjort i det siste, og hva du trur du får tid til i morgen, så legger du opp treningen på sparket. Slik kan du også unngå den store mengden halvhard trening som ikke er så bra. Det viktigste er uansett å ikke dvele ved de øktene du ikke fikk, men glede deg over alle du klarte å skvise inn i en travel hverdag. God trening 🙂

IMG_0422
Å tenke trening hjelper det også, om man for eksempel må være hjemme å passe de minste

Lag din egen, helt unike løpeflaske

Jeg har letet lenge etter ei god løpeflaske, ei som sitter godt i hånden og som rommer litt, rundt halvliteren hadde passet bra. Jeg har sett noen halvgode og dyre løsninger på XXL med stropper og strikk, ellers blir det drikkebelte med mange små flasker. Jeg leter bare etter ei tynn flaske som er så god å holde i at man kan ha den i hånden hele turen. Imsdal har ei ganske tynn flaske, men jeg drikker jo kun Isklar 🙂 Isklar med påsatt drikketut går til nøds, men sku ønske de var lettere å holde i lengden. Skal en ha gjort noe skikkelig må en gjøre det selv, så jeg laget meg noen prototyper.

Du trenger en varmluftpitol og noen plastflasker, plastikk krymper når den blir varm nok, resten sier seg vel selv.

Bilde
Det koster 2kr og 50 øre pr flaske å prøve seg frem, den første ble ikke bra
Bilde
1,5 liters flaskene ble litt for stor. Plasten krymper ikke nok til at den blir tynn nok på midten.
Bilde
0,5 liters flaske ble litt i minste laget for meg, men den passet godt i hånden til Ingvill. Flasken rommer nå 0,3 liter
Bilde
Foreløpig beste utgaven er ei liter flaske med Gøy. Ved å fylle litt vann i bunn før krymping ble bunnen veldig bra, toppen ble litt for varm og krympet den og. Skal være litt mer forsiktig neste gang.
2014-02-26 19.34.32
Min nye drikkeflaske, løpeflaske, på 0,4 liter. Aldeles unik sådan.

Ikke helt i mål med prosjektet, men neste gang jeg finner tid til å prøve skal jeg finpusse litt på metoden, så blir det sikkert knallbra.